tirsdag 22. januar 2013

Fest for Sankta


Det finnes i hvert fall tre historier om hvordan den unge kvinnen som etter hvert skulle bli Sankta Lucia, ble blind. Én sier at vaktene til en siciliansk guvernør stakk dem ut med gaffel fordi – den ennå ikke hellige – Lucia ikke ville gifte seg med en ukristelig mann. Andre kilder sier at det var hun rev dem ut for egen hånd og ga dem til den samme hedenske mannen. Han hadde beundret dem så, og etter at hun hadde gitt øynene sine til mannen, sa Lucia: «Nå, la meg leve med Gud!»

Andre middelaldertekster forteller at man brukte et treskjærerjern for å gjøre blind hun som hadde sett Gud. Drept ble hun i alle tilfeller til slutt. Død for kristendommen. Slike martyrer blir ikke forbigått i blinde, og snart var Sankta Lucia gjort til helgen i kirken.

Som en av få helgener, blir hun den dag i dag feiret i den protestantiske kirken. Sankta Lucia blir sett på som en beskytter av de blinde.

Om ikke omstendighetene med dette er beskrevet, så var i det minste Sankta Lucias dag vi feiret. Små og store, venner og bekjente, elever og lærere, ordfører og borger – mangt og meget var invitert til norskseksjonens årlige fest.

Etter måneder med (etter hvert rimelig) intensiv øving skulle endelig seksjonskorets konsert finne sted. Hvordan få seksten jenter til å synge klokkeklart, flerstemmig, rørende mykt, slående kraftig og til applaus for et nokså kresent fransk publikum? Man skulle tro det trengtes et mirakel, og, hvem vet, kanskje fikk vi et. I alle fall har jentene sjelden sunget bedre. Julekveldsvisa, Deilig er jorden, Mitt hjerte alltid vanker, En stjerne skinner i natt osv. ­– en liten brorpart av den norske julekatalogen – ble alle sunget til store ovasjoner. Og den var også fortjent. Ellers spilte Oda piano, Åslaug trompet og underskrevne gitar.



Danset ble det også før de bunadskledde jentene fant frem lysestaker og glorie og gikk i Lucia-tog over skolegården. På den andre siden stod dekkede bord og snitter med røykelaks og skinke fra Bayonne.

Maten er her, som de fleste andre steder, et kapittel for seg selv. Lærer Liv Ingunn og underskrevene assistent hadde noen dager i forveien ordnet med innkjøp av vel fem kilo laks. I tillegg nok brød, skinke, brus, servietter etc., etc. Alt – det vil si smøring av snitter, rydding av bord, på dekking av disse, koking av gløgg, det er uråd å huske på alt – ble ordnet tidlig på festdagen. Det var god innsats fra alle hold, eksepsjonelt fra en god del.

Gjestene mesket seg og jentene serverte. Alle koste seg gløgg i hjel. Dessuten kom nissefar på besøk. Kvelden endte med slitne bunadskoføtter klokken, ja, den må ha vært nærmere tolv.

Erlend


tirsdag 15. januar 2013

Skolen er i gang igjen, Peer


Endelig er skolehverdagen rullende igjen her ved Lycée Alain Chartier. Etter en lang juleferie, var det nok noen her ved norskseksjonen som syntes at den første uka føltes som et helt år. Forhåpentligvis godt et, i det minste.

Vel, Lucia-festen før jul gikk veldig fint. Halve Bayeux var samlet i Salle polyvalente her på skolen. I ettertid har vi fått overveldende mye ros og forsvinnende lite ris. Blogginnlegget om den hendelsen kommer neste uke. Til da har jeg forhåpentligvis samlet sammen en del bilder fra elever og vertsfamilie.

Elever, lærere og venneforeningen til norskseksjonen i Bayeux kjørte i går kveld de tre milene det er til Caen. Der så vi en oppsetning av Ibsens Peer Gynt på … Tilskuerne, som fylte salen helt til randen, fikk se en alternativ versjon av skuespillet. Etter som oppsetningen nærmest var ”fritt etter Ibsen”, så ble det kanskje litt vanskelig å få med seg all symbolismen som ble brukt for dem som ikke kjenner handlingen fra før (blant annet var dovregubbens datter fremstilt med en hvit rose, og fjellkongen selv var en stor trerot). Om man skjønte det hele eller ei: Oppsetningen var estetisk fullkommen (merk: det er en amatør som skriver disse ordene) – den moderne musikken og lyssettingen var virkelig fabelaktig.

Som gode nordmenn, var vi oss selv nok og kom ikke i klammeri med noen av de innfødte. Dét er ikke dikt og forbannet løgn. (Og slik kan man fortsette.)

Erlend