Skolen er i gang igjen, Peer

Endelig er skolehverdagen rullende igjen her ved Lycée Alain Chartier. Etter en lang juleferie, var det nok noen her ved norskseksjonen som syntes at den første uka føltes som et helt år. Forhåpentligvis godt et, i det minste.

Vel, Lucia-festen før jul gikk veldig fint. Halve Bayeux var samlet i Salle polyvalente her på skolen. I ettertid har vi fått overveldende mye ros og forsvinnende lite ris. Blogginnlegget om den hendelsen kommer neste uke. Til da har jeg forhåpentligvis samlet sammen en del bilder fra elever og vertsfamilie.

Elever, lærere og venneforeningen til norskseksjonen i Bayeux kjørte i går kveld de tre milene det er til Caen. Der så vi en oppsetning av Ibsens Peer Gynt på … Tilskuerne, som fylte salen helt til randen, fikk se en alternativ versjon av skuespillet. Etter som oppsetningen nærmest var ”fritt etter Ibsen”, så ble det kanskje litt vanskelig å få med seg all symbolismen som ble brukt for dem som ikke kjenner handlingen fra før (blant annet var dovregubbens datter fremstilt med en hvit rose, og fjellkongen selv var en stor trerot). Om man skjønte det hele eller ei: Oppsetningen var estetisk fullkommen (merk: det er en amatør som skriver disse ordene) – den moderne musikken og lyssettingen var virkelig fabelaktig.

Som gode nordmenn, var vi oss selv nok og kom ikke i klammeri med noen av de innfødte. Dét er ikke dikt og forbannet løgn. (Og slik kan man fortsette.)

Erlend