På tur med vertsfamiliene

Søndag 7. oktober arrangerte Liv Ingun og norskseksjonen her i Bayeux tur og middag for vertsfamiliene til secondene. Mannsterke stilte vi opp ved kirken i Ryes – de seks jentene som er her nede på første året, deres vertsfamilier, samt Liv Ingun og Erlend. Høstregnet som dagene før hadde skurt ned over Bayeux, var mer en borte, og solen skinte behagelig gjennom et slør av skyer.

Fra Ryes gikk vi gjennom jordbrukslandskapet som omkranser byen vår, og ut til Arromanches, stedet hvor befinner seg restene av den enorme kunstige havnen som den britiske ingeniørbataljonen installerte dagene etter ilandstigningen mot det som skulle bli slutten av den andre verdenskrigen. I Arromanches spiste vi på en av de få restaurantene i området med god utsikt over havet. Dette ble jeg i det minste fortalt av en av vertsforeldrene til secondene, jeg kan ikke verifisere sannheten i det. Pent var det der i alle tilfelle. Flere av skolens bemanning dukket opp på middagen her. Blant annet monsieur le proviseur Paul, rektoren på skolen vår altså.

Ringen ble sluttet, turen ble avsluttet, siste bokstavene skrevet, og så videre, ved at vi gikk tilbake mot bilene ved Ryes. De frodige jordene i Normandie kan gjøre noen og enhver glad, noe vi ble denne søndagen, og som nok også den oksen på bildet over med overbevisning kan si seg enig i.

PS: Det skal legges til at jentene i som går i de to klassetrinnene over disse som var på tur denne søndagen, oppnådde et imponerende fotballresultat mot guttene fra norskseksjonen i Rouan. En viss nervøsitet var det hos laget fra Bayeux da de smertefulle minnene fra forrige oppgjørs 1-10-tap dukket opp, men de bekjempet denne følelsen og ga guttene skikkelig motstand i stedet. Bortelaget gikk av med seieren, det skal sies, men jentene fra Bayeux slapp inn syv mål mindre enn de gjorde sist kamp. Tenk om denne utviklingen fortsetter...

Erlend