Lunsj med vertsfamiliene

Lunsj med La section norvégienne

Forrige søndag inviterte La section norvégienne alle vertsfamiliene til lunsj. Siden det var helg kom alle secondene til Arromanches i følge med vertsfamiliene sine.
Vi gikk en runde langs havet på ca. 2 timer inkludert et par stopp før vi spiste lunsj på La petite assiette i byen. Til å spise fikk vi kamskjell og annet fra havet, noe som smakte meget godt.

I alt var vi 32 stykker på tur

Secondene med sine "søsken"

Jentene våre!

Arromanches ligger fint til inne i en bukt ca. 15 km fra Bayeux.

Som mange steder her i Normandie ser man rester fra krigen også i Arromanches. Her ligger det som er igjen av en kunsitg brygge som de allierte laget.

Retning Cherbourg fra Arromanches.

Etter lunsjen og et par fine ord fra selveste rektoren, Le Proviseur, ved Lycée Alain Chartier som også tok turen, dro vi til hvert vårt.
Jeg tror alle var enige i at det hadde vært en veldig flott tur!
Som man ser var vi meget heldige med været. Dagen før var det regn og sterk og kald vind og på mandag var det heller ikke særlig varmt. Søndag derimot var perfekt. Det ser derimot ut, i skrivende stund, at høsten har ankommet. Det er gråvær, pjuskregn og ikke alt for varmt. Ullsokkene er på tur opp fra kommoden..


Siste uke før Les vacances de Toussaints

Denne uka er den siste på skolen før høstferien, men seksjonen har ikke gått i feriemodus ennå. Onsdag skal hele seksjonen til Rouen for å se på en opera, Olavsoratoriet, som er satt opp i forbindelse med Olav den Helliges dåp i Rouen for 1000 år siden. Den spilles i Notre Dame og det blir nok en flott opplevelse og en fin avveksling fra de andre onsdagene her i Bayeux. Jentene har allerede meldt om at det blir korøving i bussen!

I høstferien drar secondene med Liv Ingun til Paris. Der skal de oppleve en verdensmetropol på nært hold en ukes tid før de blir hos vertsfamiliene sine den andre uka. Jentene i première og terminal gjør stort sett som de vil disse to ukene, noen drar hjem eller andre steder, mens andre blir i Bayeux..

Besøk fra Voss og dagstur til Mont St. Michel..

Da har det gått ei drøy uke uten innlegg på bloggen og det er således på tide å oppdatere omverdenen om hva som har skjedd i Bayeux siden sist.
Som nevnt i forrige innlegg har det vært elever fra Voss videregående skole her på besøk. De har ikke besøkt noen av de norske elevene som går her, men har bodd hos franske elever som går i première (tilsvarer andreåret i Norge) som tar norsk som fremmedspråk. Voss og Bayeux har et vennskapssamarbeid og de franske elevene skal til Voss og bo hos de samme elevene i mars.
Gjengen fra Voss kom fredag og ble i Bayeux til tirsdag.
Søndag var vi på piknikk på Omaha Beach som befinner seg ca. 15 km. fra Bayeux. Omaha Beach er en av strendene som ble brukt til landgangen den 6. juni 1944. Denne fantastisk vakre stranden blir brukt til mange forskjellige aktiviteter av de lokale selv om det å være her naturlig nok også bringer en spesiell stemning med seg med tanke på hva som en gang skjedde her.

Franske og norske elever på piknikk..

Ved fjære trekker vannet seg langt tilbake og blotter en fantastisk strand!

Det ble også tid til litt aktivitet etter lunsjen. Her har de franske elevene satt i gang en lek som måler krefter med de norske jentene. Bloggeren er dog litt usikker på hvem som vant..    

                                  

Alle elevene fra Voss og Bayeux samlet.

 Etter lunsj og aktiviteter nede ved stranda, tok vi turen opp til den amerikanske kirkegården som ligger like ovenfor stranda. Her møtte vi en meget vedlikeholdt kirkegård og et interessant museum som viste frem bilder, tekster og filmer som ga oss sterke inntrykk fra ukene da krigen stod på som verst i Normandie. På kirkegården ligger det begravet ca. 10 000 amerikanske soldater og de hvite korsene med navn og avdeling på strekker seg omtrent så langt øyet kan se. Flere franske elever ved skolen holder gravsteder ved like etter å ha kommet i kontakt med pårørende.

"De falt for friheten.."

Kirkegården er meget pen og holdes godt ved like.

Mont St. Michel.

 På mandag 30. september ble secondene "våre" med de besøkende fra Voss til Mont St. Michel. Dette er et meget spesielt sted og ble tidlig satt på UNESCOs verdensarvliste. Mont St. Michel er ei lita øy med en by på. Helt på toppen finner man et kloster der det fortsatt bor munker. Det bor også noen fastboende på øya fortsatt. Vi reiste fra Bayeux om morgenen og tilbrakte halve dagen på Mont St. Michel. Vi fikk omvisning i klosteret og fikk se begrunnelsen for hvorfor dette stedet står på verdensarvlisten. Arkitektur og utforming var fantastisk, spesielt med tanke på hvor gammelt dette stedet er.

Trange gater i den lille byen.

Klosteret på toppen av den lille øya.

Synnøve, Astrid og Eirin på oppdagelsesferd i det gamle klosteret.

 Etter turen til Mont St. Michel møtte jentene fra Voss sine vertselever på skolen her i Bayeux. Der ble det avholdt en liten soirée med litt spill og samtaler etterfulgt av en felles middag. Vi håper at både de franske og de norske elevene hadde en fin helg med gode opplevelser. Vi håper også at det har vært litt å plukke opp språkmessig slik at eksamen blir litt enklere utpå vårparten!
Vi vet at de franske elevene gleder seg til å dra til Voss!

Felles middag med de franske elevene i première og våre norske venner fra Voss.

Gjengen fra Voss. Vi håper dere hadde en fin tur!

Første måned unnagjort!

Som overskrifta avslører har allerede 4 uker av årets skoleår blitt unnagjort. Med solskinn og stadig shortsvær koser vi oss i varmen selv om skolearbeid og andre utfordringer knyttet til det tar en god del av tida. Spesielt gjelder dette "secondene" som begynte på første året her nede i år. I tillegg til at det er mye skolearbeid, foregår det også på et språk man ennå har utfordringer med å forstå og man må også derfor legge ned en god innsats på den fronten.
Dette visste man selvfølgelig om før man reiste ned og vi kan skrive under på at jentene går løs på utfordringen med god innsats i tillegg til stål i ben og armer!

Her jobber secondene, Ane Laura (f.v.), Synnøve, Astrid, Rose, Sigrid og Eirin, iherdig med lekser på internatet.

Hver kveld er det jobbing med lekser på internatet hvor vi har et eget arbeidsrom til disposisjon. Assistenten ved seksjonen er tilstede tre kvelder i uka for å hjelpe til med utfordringer som oppstår. Alt er dog heldigvis ikke bare nytt og vanskelig. Etter secondenes første engelsktime med de franske klassekameratene ble det uttrykt en viss begeistring over å ha følt en sterk mestringsfølelse i forhold til lærerens forventning til elevenes engelskferdigheter. Det er gode følelser en tar med seg videre..


Som nevnt i forrige innlegg har vi allerede hatt seksjonsmiddag og feiret en fødselsdag.
Seksjonsmiddagen ble, tradisjon tro, tacomiddag hos Liv Ingun. Alle 20 var tilstede, 18 elever, en leder og en assistent. Jentene fra alle klasser deltok, i mer eller mindre grad, i tilberedningen og pådekkingen og måltidet ble inntatt rundt et langbord i Liv Inguns hage.

Klare for Taco!!

Gode og mette ble det tid til litt skravling og erfaringsutveksling rundt bordet. Etterhvert reiste noen hjem til lekser og annet arbeid mens noen ble igjen og fortsatte skravlingen innendørs etterhvert som mørket senket seg.
En meget hyggelig kveld!


24. september var det tid for en liten bursdagsmarkering. Rose fylte 16 og som seg hør og bør ble dagen startet med kake på internatet. Dette sto hennes norske romvenninner for.
På seksjonmøte på skolen ble det naturlig nok også sunget sang til ære for bursdagsbarnet...

 
I tillegg klarte assistenten å overraske (tror jeg) bursdagsbarnet med fruktsalat på internatet. Da ikke grønnsakene i kantina alltid er perfekt kokt ble frukt med litt tyggemotstand tatt godt i mot blant jentene. Ballongene og krona ble dessverre glemt i farta, men det kommer flere bursdager!

Jubilanten, for anledningen i pyjamas, driver med ablegøyer.

Jentene på internatet i go'humør. Som vanlig..

Som man ser skjer det litt av hvert i tillegg til skolen her nede i Bayeux. Nå om dagen er også en gruppe fra Voss videregående på besøk her. De bor hos familier til franske elever som har norsk som 3. fremmedspråk. Til vinteren skal så de franske elevene på tur til Voss og være der noen dager.
Mandag reiser gruppa fra Voss og secondene "våre" på tur til Mont St. Michel, helt sørvest i Basse-Normandie som er regionen vi bor i. Det blir en tur det blir artig å være med på!

Nytt år i Bayeux

Etter en forholdsvis lang tid nede er nå denne bloggen i ferd med å våkne til liv igjen. Litt annen utforming, men stort sett enkel å grei å lese om noen vil følge med på hva vi driver med her i Bayeux. Vi skal prøve å blogge litt hver uke.

Vi har allerede kommet noen gode uker ut i det nye skoleåret her i Bayeux. Tiden går fort i utlandet.
Elevene virker å være i særdeles godt humør om dagen, terminaler, premièrer som seconder. Vi har også allerede hatt seksjonsmiddag og feriet årets første bursdagsbarn!

Her er gjengen samlet etter middagen hos Liv Ingun i forrige uke.

Flere blogginnlegg kommer veldig snart.
Dere kan også følge oss på vår facebookside ved å trykke her.

À bientôt!

Middag med seksjonen

Hver måned prøver vi å samle sammen både de norske jentene og lærerne for å gjøre noe hyggelig i lag. Det klarte vi fint i denne måneden også. I kveld har vi spist middag med norskseksjonen. På menyen stod noe så erke-norsk som taco. Rett etter skolen valfartet vi norske til seksjonsleder Liv Inguns hus, og med kirurgisk presisjon og stor mobilisering ble maten ferdig før klokken syv. Godt smakte det også!

Her er Sofie. Bak styrer noen av de andre med å organisere bordplasseringene. Huset til Liv Ingun er "lite til å være så stort," som det ble sagt.

Også i går var det besøk hos Liv Ingun, men da bare av turkomitéen. I den sitter Liv Ingun, Tyra, Karoline, Jeanette og undertegnede. For tiden er vi midt i planleggingen av seksjonens skoletur til Nice. Dit drar vi i den første uka av vårferien (fra 20. til 26. april). Foreløpig har planleggingen vært god.

Erlend

Frankrike er et annet land

Ikke ofte ser man at folk aker her i Bayeux.

Den to uker lange vinterferien ble i år praksis femti prosent lenger. På halvannet døgn – fra mandag og godt ut på tirsdagen forrige uke – fikk vi nesten en halv meter snø sendt med kraftige vinder fra øst. Det er ikke hverdagskost for alle og enhver.

Før en blir ovenpå, så skal det vel innrømmes at et slikt snøfall ville skapt tumulter i Norge også. Vinterens lunefullhet overrasker selv oss nordmenn hver bidige vinter. Heldigvis virker det ikke som om så mange utenfor grensene våre vet om dette.

For Normandie er ikke store snømengder en selvfølgelig del av vinteren. Da jeg på togstasjonen måtte vente på en buss fra Bayeux til Caen (togtraffikken via Bayeux var innstilt frem til og med fredag), snakket jeg med en godt voksen dame. På sine nærmere åtti år i distriktet hadde hun aldri sett slike snømengder. En annen, like lite etterprøvbar kilde, fortalte meg da jeg kom frem til Caen, at dette var det største snøfallet siden 1946. Om disse vitneforklaringene er sanne eller ei; det kom i alle fall mer snø en man skulle kunne vente.

Både Lycée Alain Chartier, hvor norskseksjonen holder til, og Lycée Arcisse de Caumont holdt stengt fra klokken tolv på mandag til og med torsdag. Så ferien ble altså en del forlenget for elever og lærere.

Under vises turistkontoret. Bildet er fra onsdagen etter snøfallet.

I dag er snøen nesten borte, og det meste – også skoledagen – er tilbake ved det normale.

6. februar – Samefolkets dag

Onsdag 6. februar var det samefolkets dag. Mathilde, som går i seconde, holdt et lærerikt foredrag for resten av seksjonen om denne dagen, samiske tradisjoner og samisk språk. Hun har selv samisk familie.

En liten oppsummering av det som ble sagt:

6. februar er altså samefolkets dag. I 1917 ble denne dagen markert for første gang, da i Metodistkirken i Trondheim. Elsa Laula Renberg var en viktig pådriver for dette møtet, som for første gang samlet samer i fra forskjellige land og områder for å drøfte felles saker.

Den dag i dag markeres Samefolkets dag med festaktiviteter for barn, blant annet lassokasting. Joik, dans og den tradisjonelle klesdrakten er også viktig på denne dagen hvor det er den samiske identiteten som feires.

Mat er også en viktig del av feiringen, og i livet ellers, selvsagt. Reinsdyret er en uunnværlig del av det samiske kjøkkenet, og som man gjerne ser om man tar en god titt på mattradisjoner med mange år på baken: Man lar lite gå til spille. Blodpannekaker er ett eksempel på en matrett som kanskje virker litt fjern i et matkastesamfunn mange av oss lever i. Men selvsagt er det kjøttet som er bærebjelken. Buljongkjøtt var en av rettene som ble nevnt.

Mye interessant ble sagt denne dagen, og jeg tror alle lærte mye. På denne bloggen blir det et kort sammendrag som ikke i kan yte rettferdighet på det fine opplegget Mathilde presenterte.

Men for å lande denne ukas innlegg, så har vi en godbit: Tallene 1 til 10 på samisk.

Kilde: 

Foredrag ved Lycée Alain Chartier av Mathilde Næss, 

6. februar 2013

Erlend

Hyggelig med Amelie

Hist og her samles norskseksjonen for å gjøre andre hyggelige ting en å gå på skolen. Spillkveld, pizzakveld, filmkveld, bollekveld – ja, vi finner mange unnskyldninger for å samles. Onsdag kveld i forrige uka hadde vi faktisk tre slike kvelder i én. Klokken seks kom alle jentene, samt norskassistenten, til seksjonsleder Liv Ingun. Hun hadde satt bolledeig, bestilt pizza og funnet frem filmen Le Fabuleux destin d’Amelie Poulain. Filmen er jo nesten blitt en klisjé i seg selv, men søt, morsom og rar er den nå.

Bakervarer (les: boller og pizza) og film, sammen med en anstendig mengde snop, ble nytt av samtlige.

Fest for Sankta

Det finnes i hvert fall tre historier om hvordan den unge kvinnen som etter hvert skulle bli Sankta Lucia, ble blind. Én sier at vaktene til en siciliansk guvernør stakk dem ut med gaffel fordi – den ennå ikke hellige – Lucia ikke ville gifte seg med en ukristelig mann. Andre kilder sier at det var hun rev dem ut for egen hånd og ga dem til den samme hedenske mannen. Han hadde beundret dem så, og etter at hun hadde gitt øynene sine til mannen, sa Lucia: «Nå, la meg leve med Gud!»

Andre middelaldertekster forteller at man brukte et treskjærerjern for å gjøre blind hun som hadde sett Gud. Drept ble hun i alle tilfeller til slutt. Død for kristendommen. Slike martyrer blir ikke forbigått i blinde, og snart var Sankta Lucia gjort til helgen i kirken.

Som en av få helgener, blir hun den dag i dag feiret i den protestantiske kirken. Sankta Lucia blir sett på som en beskytter av de blinde.

Om ikke omstendighetene med dette er beskrevet, så var i det minste Sankta Lucias dag vi feiret. Små og store, venner og bekjente, elever og lærere, ordfører og borger – mangt og meget var invitert til norskseksjonens årlige fest.

Etter måneder med (etter hvert rimelig) intensiv øving skulle endelig seksjonskorets konsert finne sted. Hvordan få seksten jenter til å synge klokkeklart, flerstemmig, rørende mykt, slående kraftig og til applaus for et nokså kresent fransk publikum? Man skulle tro det trengtes et mirakel, og, hvem vet, kanskje fikk vi et. I alle fall har jentene sjelden sunget bedre. Julekveldsvisa, Deilig er jorden, Mitt hjerte alltid vanker, En stjerne skinner i natt osv. ­– en liten brorpart av den norske julekatalogen – ble alle sunget til store ovasjoner. Og den var også fortjent. Ellers spilte Oda piano, Åslaug trompet og underskrevne gitar.

Danset ble det også før de bunadskledde jentene fant frem lysestaker og glorie og gikk i Lucia-tog over skolegården. På den andre siden stod dekkede bord og snitter med røykelaks og skinke fra Bayonne.

Maten er her, som de fleste andre steder, et kapittel for seg selv. Lærer Liv Ingunn og underskrevene assistent hadde noen dager i forveien ordnet med innkjøp av vel fem kilo laks. I tillegg nok brød, skinke, brus, servietter etc., etc. Alt – det vil si smøring av snitter, rydding av bord, på dekking av disse, koking av gløgg, det er uråd å huske på alt – ble ordnet tidlig på festdagen. Det var god innsats fra alle hold, eksepsjonelt fra en god del.

Gjestene mesket seg og jentene serverte. Alle koste seg gløgg i hjel. Dessuten kom nissefar på besøk. Kvelden endte med slitne bunadskoføtter klokken, ja, den må ha vært nærmere tolv.

Erlend

Skolen er i gang igjen, Peer

Endelig er skolehverdagen rullende igjen her ved Lycée Alain Chartier. Etter en lang juleferie, var det nok noen her ved norskseksjonen som syntes at den første uka føltes som et helt år. Forhåpentligvis godt et, i det minste.

Vel, Lucia-festen før jul gikk veldig fint. Halve Bayeux var samlet i Salle polyvalente her på skolen. I ettertid har vi fått overveldende mye ros og forsvinnende lite ris. Blogginnlegget om den hendelsen kommer neste uke. Til da har jeg forhåpentligvis samlet sammen en del bilder fra elever og vertsfamilie.

Elever, lærere og venneforeningen til norskseksjonen i Bayeux kjørte i går kveld de tre milene det er til Caen. Der så vi en oppsetning av Ibsens Peer Gynt på … Tilskuerne, som fylte salen helt til randen, fikk se en alternativ versjon av skuespillet. Etter som oppsetningen nærmest var ”fritt etter Ibsen”, så ble det kanskje litt vanskelig å få med seg all symbolismen som ble brukt for dem som ikke kjenner handlingen fra før (blant annet var dovregubbens datter fremstilt med en hvit rose, og fjellkongen selv var en stor trerot). Om man skjønte det hele eller ei: Oppsetningen var estetisk fullkommen (merk: det er en amatør som skriver disse ordene) – den moderne musikken og lyssettingen var virkelig fabelaktig.

Som gode nordmenn, var vi oss selv nok og kom ikke i klammeri med noen av de innfødte. Dét er ikke dikt og forbannet løgn. (Og slik kan man fortsette.)

Erlend

Snart skal Lucia synge

Det nærmer seg andre trimesters (man deler skoleåret inn i tre her i Frankrike) store begivenhet: ”Luciafesten”. I anledning dagen til Sancta Lucia, arrangerer norskseksjonen, med de norske elevene i spissen, en fest for venner og bekjente av seksjonen. Det blir servert mat, og taler skal vi nok også få, men det som alle ser frem til er sangene og dansene vi kommer til å få fremført av de norske jentene her.

Begivenheten er så stor at det har pågått øvelser nesten helt siden skolestart, og det hele toppet seg med en heldagsøving (fra klokken ti til klokken tre) på lørdag.

Kjente norske julesanger skal synges. Kjente norske danser skal danser. På bildet ovenfor øver jentene på Det hev ei rose sprunge, som er en av de melodiene som står på ”setlisten”.

Kaja, Tyra, Silje og Ingvild – de med rutinen – noe viktig. Silje er dirigent for koret, Ingvild instruktør for dansen.

Nå gjenstår det to øvelser før festen, som finner sted den 14. desember. Dirigenten har uttalt at man ligger i rute. Vi får tro på henne.

Oppdatering følger siden.

PS: Døra inn til norskrommet er malt, og det virker som om vaktmesteren skal fortsette oppussingen av rommet i en grad som i det minste gjelder vinduskarmer og sprosser. Så heldige er vi.

Varm lekselesing

Da vi kom tilbake til Lycée Alain Chartier etter høstferien, var endelig varmen på norskrommet mulige å skru på. Etter en litt kjølig oktober, både utenfor og inne, er nå vårt rom blitt et av de lunere på hele skolen. I det minste når det gjelder temperatur, og kanskje også når det gjelder mellommenneskelig kontakt. (Vi hiver også rundt oss med klisjeer, forresten).
Den 20. november var det min fødselsdag, og om noen lurer på om jentene her er flinke til å gjøre stas på et bursdagsbarn, så kan jeg svare at ja, det er de.

Kaka smakte meget godt, og så vidt jeg husker, var oppskriften omtrent slik:

– sukkerbrød kjøpt på Super-U

– fersken- eller ananasjus til å fukte sukkerbrødet

– tykt lag med nutella på det fuktede sukkerbrødet

– bananskiver

– krem (NB: denne bør ikke føres på kaka før rett før konsumasjon, da den bli veldig rennende etter noen minutter)

Kokkene var: Karoline, Hedda, Taran, Mathilde og Oda. Mina trente denne dagen.

Det er ikke slik lekselesingen på mandag, tirsdag og torsdag pleier å foregå, men denne tirsdagen var, som sagt, spesiell. Ballonger og kake i forgrunnen.

Fra skolestart og frem til nå har de norske førsteklassingene hatt flere fransktimer i uka med Liv Ingun og/eller meg, men nå som andre trimester er i gang (fra 23. november), er de enda mer integrert i den franske klassen sin. Nå er det ikke lenger noen av de litt mer avslappende timene hvor de har hatt en norsk lærer som kan forklare og oversette i vill-den-sky, nå er fransklæreren fransk. Dette kan jo være utfordrende, men læringskurven har vært så bratt for elevene de siste to månedene, at dette antakeligvis ikke skal være uoverkommelig.

Som et slags post scriptum, så kan det nevnes at festivalen Les Boréales foregår i Normandie for tiden. Selv om hjertet til denne festivalen befinner seg i Caen (i løpet av vinteren skal det blant annet være flere oppsetninger av Ibsen i denne byen), så kommer også noen artister til Bayeux. Thea Hjelmeland imponerte publikumet i byen vår med intensitet, melankoli og fransk da hun spilte for halvannen uke siden. Stedet hvor hun sang, er en kirke som er flott omgjort til konsertlokale.

Erlend

På tur med vertsfamiliene

Søndag 7. oktober arrangerte Liv Ingun og norskseksjonen her i Bayeux tur og middag for vertsfamiliene til secondene. Mannsterke stilte vi opp ved kirken i Ryes – de seks jentene som er her nede på første året, deres vertsfamilier, samt Liv Ingun og Erlend. Høstregnet som dagene før hadde skurt ned over Bayeux, var mer en borte, og solen skinte behagelig gjennom et slør av skyer.

Fra Ryes gikk vi gjennom jordbrukslandskapet som omkranser byen vår, og ut til Arromanches, stedet hvor befinner seg restene av den enorme kunstige havnen som den britiske ingeniørbataljonen installerte dagene etter ilandstigningen mot det som skulle bli slutten av den andre verdenskrigen. I Arromanches spiste vi på en av de få restaurantene i området med god utsikt over havet. Dette ble jeg i det minste fortalt av en av vertsforeldrene til secondene, jeg kan ikke verifisere sannheten i det. Pent var det der i alle tilfelle. Flere av skolens bemanning dukket opp på middagen her. Blant annet monsieur le proviseur Paul, rektoren på skolen vår altså.

Ringen ble sluttet, turen ble avsluttet, siste bokstavene skrevet, og så videre, ved at vi gikk tilbake mot bilene ved Ryes. De frodige jordene i Normandie kan gjøre noen og enhver glad, noe vi ble denne søndagen, og som nok også den oksen på bildet over med overbevisning kan si seg enig i.

PS: Det skal legges til at jentene i som går i de to klassetrinnene over disse som var på tur denne søndagen, oppnådde et imponerende fotballresultat mot guttene fra norskseksjonen i Rouan. En viss nervøsitet var det hos laget fra Bayeux da de smertefulle minnene fra forrige oppgjørs 1-10-tap dukket opp, men de bekjempet denne følelsen og ga guttene skikkelig motstand i stedet. Bortelaget gikk av med seieren, det skal sies, men jentene fra Bayeux slapp inn syv mål mindre enn de gjorde sist kamp. Tenk om denne utviklingen fortsetter...

Erlend

Nytt skoleår i Bayeux

Nå er det allerede oktober og det nye skoleåret er godt i gang i Bayeux. I år er det 16 elever i norskseksjonen.

Mina, Oda, Mathide, Taran, Hedda og Karoline er de nye "secondene".

Secondene har funnet seg godt til rette i Bayeux, både på skolen, på internatet og i vertsfamiliene. De er sammen med klassen sin i de aller fleste fag, unntatt fransk, historie/geografi og engelsk. I stedet for disse fagene har de mye fransk (som fremmedspråk), både med seksjonsleder, med assistenten og med den franske fransklæreren.

Premièrene har flyttet inn i egne leiligheter i høst og begynt i nye klasser. Fire av premièrene går S-linja (scientifique/realfag) og to går ES (économique et social/økonomi og samfunnsfag). I terminal er det fire elever; to på S og to på ES.

Erlend

Vi har også en ny assistent i norskseksjonen. Erlend er 21 år og kommer fra Mandal. Han har et par fransktimer i uka med secondene, han har også lekselesing med secondene på internatet tre kvelder i uka, i tillegg til norskundervisning for franske elever. 

Avslutningsmiddag for terminalene

Avslutningen for terminalene ble markert i herskapelige omgivelser på Château la Chenevière. Terminalmiddagen skal være en litt høytidelig avslutning og er en anledning til å ferie at man er ferdig med eksamen og tre års skolegang i Frankrike. 

Etter en lang periode med mye jobbing, lesing og eksamener kunne jentene endelig senke skuldrene, ta på seg finkjolen og feire seg selv!

Fem flotte jenter klare for å feire bac'en

Og jentene hadde god grunn til å være fornøyde;

Alle fem besto eksamen med glans og fikk bac'en, med "mention"!

Jeg vil benytte anledningen til å takke Elisabeth, Rannei, Victoria, Kjersti og Maren for et fint år sammen i norskseksjonen og ønsker dere lykke til videre!

Markering av D-dagen

Tradisjon tro var norskseksjonen også i år invitert til å delta på markeringen av D-dagen og de alliertes landgang i Normandie 6. juni 1944. 5. juni deltok noen av elevene på en minneseremoni i Villons les Buissons ved monumentet som er reist til minne om nordmennene som falt under frigjøringen av Normandie. I år ville arrangøren gjøre spesielt stas på Norge og i tillegg til bunadskledde norske jenter var Forsvarets musikkorps Vestlandet invitert for å kaste glans over arrangementet. De avrundet markeringen med en flott konsert.

Blide, bunadskledde jenter i regnet.

6. juni deltok hele seksjonen på minnearrangementene i Hermanville-sur-Mer. Elevene deltok med flott sang både under seremonien for skolebarn om morgenen og på konserten utenfor rådhuset om kvelden og høstet lovord fra både publikum, ordføreren, arrangørene og fra ambassadøren.

Flotte representanter for fedrelandet

Vi var også spesielt inviterte til å delta på den nasjonale minnesermonien som ble holdt ved stranden i Hermanville-sur-Mer på ettermiddagen. Og vi var så heldige å bli invitert på lunsj av ambassadøren sammen med FMKV og forsvarsattachéen.

Bunadskledde jenter danner velkomstkomiteen under den nasjonale seremonien

Norskseksjonen fikk hedersplassen i toget

Våren av Grieg utenfor rådhuset i Hermanville-sur-Mer

Det var mange som fikk høre de norske jentene synge i solskinnet

Det ble en lang og innholdsrik dag og de norske jentene representerte Norge på en flott måte og fikk med seg noen fine minner på veien hjem.